En type regnsky er cumulonimbusskyen (tordenskyen). Meteorologer har studert hvordan cumulonimbusskyer dannes, og hvordan de produserer regn, hagl og lyn.

       De har funnet ut at cumulonimbusskyer gjennomgår følgende steg for å produsere regn:

1)  Skyene blir skjøvet av vinden: Cumulonimbusskyer (tordenskyer) begynner å formes når vinden skyver små deler av cumulusskyer (haugskyer) til et område hvor disse skyene konvergerer/nærmer seg hverandre (se figur 17 og 18).

2)  Samling: Så samler de små skyene seg og danner en større sky¹ (se figur 18 og 19).

Figur 19: (A) Isolerte smådeler av skyer (cumulusskyer). (B) Når de små skyene samles, øker oppdriften i den større skyen, slik at skyene blir stablet opp. Vanndråper er indikert med •. (The Atmosphere [Atmosfæren], Anthes mfl., s. 269)

3)  Stabling: Når de små skyene samles, vil oppdriften i den større skyen øke. Oppdriften nær midten av skyen er sterkere enn oppdriften nær den ytre del av skyen.² Dette medfører at skyen vokser vertikalt, slik at skyen stables opp (se figur 19 (B), 20 og 21). Denne vertikale veksten får skyen til å strekke seg opp mot kaldere regioner av atmosfæren, hvor vanndråper og hagl dannes og begynner å vokse seg større og større. Når disse vanndråpene og haglkornene blir for tunge til å holdes oppe av oppdriften i skyen, begynner de å falle fra skyen som regn, hagl, etc.³

Figur 20: En cumulonimbussky (tordensky). Etter at skyen har blitt stablet opp, kommer det regn ut av den. (Weather and Climate [Vær og klima], Bodin, s. 123)

Gud har sagt i Koranen:

 Har dere ikke sett hvordan Gud varsomt driver frem skyene, så føyer dem sammen, deretter stabler dem opp i en haug, og så ser dere regnet komme ut av den…

(Koranen, 24:43)

Meteorologer har ganske nylig fått kjennskap til disse detaljene om skyenes dannelse, struktur og funksjon. De har benyttet avansert utstyr som fly, satelitter, datamaskiner og værballonger, for å studere vind og vindretninger, for å måle luftfuktighet og dens variasjoner og for å fastslå nivåene og variasjonene i atmosfæretrykk.⁴

Etter først å ha nevnt skyer og regn, sier det følgende koranverset litt om hagl og lyn:

 …Og Han sender ned hagl fra fjellene (skyer) i himmelen, og Han rammer med det hvem Han enn vil, og holder det borte fra hvem Han enn vil. Det klare glimt fra dets lyn blender nesten synet. 

(Koranen, 24:43)

Meteorologer har funnet ut at cumulonimbusskyer som produserer hagl, strekker seg opp til en høyde på 25.000 – 30.000 fot (7,6 – 9,2 km)⁵, lik fjellene, slik som Koranen sier: “…Og Han sender ned hagl fra fjellene (skyer) i himmelen…” (se figur 21).

Dette verset bringer på bane et spørsmål. Hvorfor står det i verset ”dets lyn” i referanse til hagl? Betyr dette at hagl er hovedfaktoren i dannelsen av lyn? La oss ta en titt på hva boken Meteorology Today [Meteorologi i dag] sier om dette. I boken bemerkes det at en sky blir gjort elektrisk når hagl faller gjennom et område i skyen med svært underkjølte dråper og iskrystaller.  Flytende dråper som kolliderer med hagl, fryser til ved kontakt og utløser latent varme. Dette gjør at overflaten av haglkornet blir varmere enn de omkring-liggende iskrystallene. Et viktig fenomen inntreffer når haglkornet kommer i kontakt med et iskrystall: elektroner beveger seg fra det kaldere objektet mot det varmere objektet. Dette medfører at haglkornet blir negativt ladet. Den samme effekten inntreffer når svært underkjølte dråper kommer i kontakt med et hagl, og bittesmå splinter av positivt ladet is brekkes løs. Disse lettere partiklene med positiv ladning blir så ført til den øvre delen av skyen ved hjelp av oppdriften i skyen. Haglet blir negativt ladet, og faller ned mot bunnen av skyen, slik at den nedre delen av skyen blir negativt ladet. Disse negative ladningene blir så utløst som lyn.⁶ Av dette konkluderer vi at hagl er hovedfaktoren i dannelsen av lyn.

Denne informasjonen om lyn har ganske nylig blitt oppdaget. Frem til 1600 etter Kristus var Aristoteles’ ideer om meteorologi dominerende. Han sa for eksempel at atmosfæren består av to typer utdunstning: fuktig og tørr utdunstning. Han sa også at torden er lyden fra kollisjonen mellom den tørre utdunstningen og de nærliggende skyer, og at lyn er oppflamming og brenning av den tørre utdunstningen med en tynn og svak flamme.⁷  Dette er noen av de ideene om meteorologi som var dominerende på den tiden da Koranen ble åpenbart, for fjortenhundre år siden.

_____________________________

Fotnoter:

(1) Se The Atmosphere  [Atmosfæren], Anthes mfl., s. 268-269, og Elements of Meteorology [Elementer innen meteorologi], Miller og Thomson, s. 141.

(2) Stigestrømmene nær midten er sterkere fordi de er beskyttet fra de avkjølende effekter i de ytre delene av skyene.

(3) Se The Atmosphere [Atmosfæren], Anther mfl., s. 269, og Elements of Meteorology [Elementer innen meteorologi], Miller og Thompson, s. 141-142.

(4) Se Ee’jaz al-Qur’an al-Karim fee Wasf Anwa’ al-Riyah, al-Sohob, al-Matar, Makky mfl., s. 55.

(5) Elements of Meteorology [Elementer innen meteorologi], Miller og Thompson, s. 141.

(6) Meteorology Today [Meteorologi i dag], Ahrens, s. 437.

(7) The Works of Aristotle Translated into English: Meteorologica, Vol. 3 [Aristoteles’ arbeid oversatt til engelsk: Meteorologi, vol. 3], Ross mfl., s. 369a - 369b.
 

Norsk hovedside: www.islam-guide.com/no